Slottsfjell – minner som aldri vil dø

Slottsfjell har alltid vært mer enn en festival for meg. Det har vært et sted som har formet både ungdomsårene mine og reisen min som fotograf. Et fjell fylt av musikk, mennesker, historier og øyeblikk som aldri forsvinner, uansett hvor mange år som går.

Synne Vo på Slottsfjell 2023 Foto Espen Tønnesen @tolustudio

Jeg husker fortsatt den første gangen jeg var der – 2003, året da festivalen ble født. Jeg var frivillig, bar gjerder, bygde scener og gjorde alt som måtte til for å få området klart. Det var slitsomt, varmt og kaotisk, men det var også starten på et forhold til en festival som skulle følge meg gjennom livet. Det var der jeg for første gang opplevde hvordan en musikkfestival kan samle folk, skape fellesskap og gi rom for øyeblikk som setter seg fast i kroppen.

Gjennom årene har jeg vært innom alle rollene: frivillig, gjest, deltaker gjennom jobber – og etter hvert fotograf. Jeg har fått dokumentere festivalen fra innsiden, henge opp kunst for Caspari Artspace, jobbe i produksjon og fange øyeblikk som bare finnes én gang. Slottsfjell har alltid vært et sted der jeg har kunnet bidra, skape og være en del av noe større.

Kjartan Lauritzen Slottsfjell 2023 Foto: Espen Tønnesen@tolustudio

Og musikken… den har vært en egen reise. Jeg har stått på fjellet og kjent Madrugada fylle hele Tønsberg med mørk, rå kraft. Jeg har sett Klovner i Kamp få publikum til å eksplodere i ren energi. Jeg har opplevd Equicez levere norsk hiphop på sitt mest ikoniske, og latt Gåte rive meg med i folkerock som treffer rett i sjela. Jeg har danset til Timbuktu og Damn, kjent Snook løfte stemningen til nye høyder, og stått i mengden når Karpe har inntatt festivalen med en tilstedeværelse som nesten får fjellet til å vibrere.

Slottsfjell har alltid vært en festival som tør å variere, utfordre og overraske. Fra elektroniske univers med Røyksopp til drømmende øyeblikk med Highasakite, fra Aurora som føles som et eventyr i levende form til Susanne Sundfør som leverer ren magi. Det er denne bredden som gjør festivalen unik – og som gjør at minnene aldri dør.

2023 står igjen som et av de mest meningsfulle årene for meg som fotograf. Bildene fra 2022 forsvant dessverre i en feiltagelse, men 2023 ga meg noe annet: muligheten til å fange fremmede. Mennesker jeg aldri hadde møtt før, men som lot meg dokumentere dem i øyeblikk som var ekte, varme og ufiltrerte. Det er kjærlighet på sitt beste, og Slottsfjell har alltid vært et sted der den kjærligheten får plass.

I år er det mulig at jeg ikke står på fjellet, og det er litt vemodig. Men kanskje er det sunt å ikke være med på alt, hele tiden. Kanskje kjærligheten skal deles et annet sted – kanskje på Foynhagen, kanskje i Tønsberg sentrum, kanskje i et helt nytt prosjekt. Reisen går videre, og fjellet består. Slottsfjell vil alltid være en del av meg, uansett hvor jeg står med kameraet mitt.

Neste
Neste

THE FACE of Slottsfjell – hvorfor jeg valgte å fotografere fremmede